De har lite annet til felles: synet på religion, frihet, kjønn og samfunn er ofte fundamentalt forskjellig. Likevel står deler av venstresiden og islamistiske miljøer samlet i kampen mot Israel. Det er en allianse som fortjener en langt mer kritisk oppmerksomhet.
Tekst: Tore Gunnar Olsen
Jødehat er ikke et tilbakelagt kapittel i Europas historie. Det har skiftet uttrykk, men lever videre – ofte forkledd som ensidig politisk aktivisme eller som en tilsynelatende legitim kritikk av staten Israel. Selvsagt må Israels politikk kunne kritiseres, slik enhver demokratisk stat må tåle kritikk. Problemet oppstår når kritikken glir over i demonisering, dobbeltstandarder eller fornektelse av Israels rett til å eksistere. Da handler det ikke lenger bare om politikk, men om holdninger som rammer jøder langt utenfor Midtøsten.
En uventet politisk allianse
En av de mest oppsiktsvekkende utviklingene de siste årene er det mange oppfatter som en allianse mellom deler av den radikale venstresiden og islamistiske miljøer. Ideologisk står de langt fra hverandre. Den ene bygger på sekulære og sosialistiske idealer, den andre på religiøs fundamentalisme. Likevel finner de et felles samlingspunkt i motstanden mot Israel.
For mange kan dette virke paradoksalt. Venstresiden har tradisjonelt kjempet for likestilling, homofiles rettigheter og sekulære verdier – verdier som islamistiske bevegelser ofte avviser. Likevel legges disse motsetningene til side når Israel blir hovedmotstanderen.
Når motstand mot Israel blir viktigere enn prinsippene
Denne utviklingen reiser spørsmål om hvilke prinsipper som egentlig veier tyngst. Dersom kampen mot Israel blir viktigere enn kampen for demokrati, menneskerettigheter og ytringsfrihet, risikerer man å inngå allianser med krefter som i andre sammenhenger ville blitt kraftig kritisert.
Det betyr ikke at alle som støtter palestinerne er antisemitter eller islamister. Mange ønsker oppriktig fred og en rettferdig løsning for både israelere og palestinere. Men når retorikken reduserer Israel til verdens fremste onde, samtidig som overgrep begått av islamistiske terrororganisasjoner bagatelliseres eller bortforklares, oppstår en alvorlig ubalanse.
Fra Israelkritikk til jødehat
Historien viser at når Israel fremstilles som et absolutt onde, rammer det ofte jøder generelt. Jødiske skoler, synagoger og enkeltpersoner i Europa har mange ganger opplevd trusler og angrep i kjølvannet av konflikter i Midtøsten. Mange jøder forteller at de føler seg utrygge ved å bære synlige jødiske symboler.
Dette illustrerer hvor raskt politiske konflikter kan utvikle seg til generaliseringer mot en hel folkegruppe. Å holde jøder ansvarlige for den israelske regjeringens handlinger er like urimelig som å holde muslimer ansvarlige for handlingene til islamistiske ekstremister.
Demokratiets prøve
Et demokrati må kunne romme sterk kritikk av enhver regjering, også den israelske. Men det må samtidig være mulig å erkjenne at Israel er Midtøstens eneste liberale demokrati, og at landets eksistens ikke kan gjøres til et forhandlingsspørsmål.
Når slagord går fra å kritisere israelsk politikk til å benekte Israels rett til å eksistere, eller når jøder i Europa blir gjort ansvarlige for konflikter i Midtøsten, har grensen mot antisemittisme blitt kraftig overskredet.
Vi må våge å se sammenhengene
Jødehat kommer i dag fra flere hold. Det finnes både på ytre høyre, i islamistiske miljøer og blant en god del grupper på den radikale venstresiden. Å erkjenne dette betyr ikke å stemple alle på venstresiden eller alle muslimer for jødehat. Det betyr å være ærlig om at antisemittisme kan anta ulike former og begrunnes med ulike ideologier.
Dersom deler av sosialistiske og islamistiske miljøer finner sammen i en felles kamp mot Israel, bør det være legitimt å diskutere hvilke konsekvenser dette får – ikke bare for den offentlige debatten om Midtøsten, men også for jøders trygghet og plass i europeiske samfunn.
Et samfunn som tar kampen mot jødehat på alvor, må være villig til å utfordre alle former for antisemittisme – uansett om den kommer fra høyreekstreme, venstreradikale eller religiøse ekstremister. Bare da kan kampen mot jødehat være troverdig.
Legg igjen en kommentar